Dette glade smilet fant vi i tømmerstokkskogen.


Det virker som om

 alle ømme kroppsdeler

er innstilt på å jenke seg etter - og tilpasse seg - de daglige utfordringene:).

Vi befinner oss, pr. øyeblikk, i Wingst i nordvest-Tyskland.

Nærmere 68 mil har tikket inn på computeren, og vi sykler stadig videre

med alle sanser vidåpne!

Peder trives med å være ekspedisjonsfører,

mens Inger Helene nyter rollen som mediasjef!

Seks solfylte og to regnfulle sykkeldager er blitt historie.

Danmark ble tilbakelagt påskelørdag formiddag, den sjette dagen.

Den tyske ordlista er fisket opp blant reiserekvisittene.

Peder pisser i medvind bak "grensehuset", mens gåseflokkene skvaldrer i svermer oppe i det bå.

Det har vært iskalde vinder fra nord, som delvis har pushet oss sørover, i sol og regn, og med daglige temperaturer på 3 - 8 grader. Vi håper på varmere vær, og teltet savnes foreløpig ikke.

I går snudde vinden imot oss fra sør, med mildere drag. Trær blomstrer på bare kvister og 

markene grønnes!

Lynghedene i Danmark

Danmarks vide fuglereservater og lyngheder langs klittene er tilbakelagt. 
Nå møtes vi av fruktplantasjer og annen dyrket mark, rammet inn av smale vanningskanaler.

Ikke tvil om hva de dyrker på dette bruket.

 Og vi møter bare elskelige og hjelpsomme mennesker! Som for eksempel:

"Vi står i et veikryss i Hemmingstedt, litt rådville. Det begynner å skumre. Ungdomsherberget i Heide var stengt, og gjestehuset vi fikk anbefalt har hittil ikke latt seg finne. Da ser vi et godt voksent frodig ektepar vinke farvel til en bil som nettopp nå ruller ut av deres gårdsplass. Inger Helene haster bort til porten, før paret forsvinner inn i sitt lune hus:

"Bitte, kan ich dich frage.."

Vi fortsetter på engelsk. Den frodige herren, Andreas, forteller: De har vært bosatt der i 30 år, men kjenner ikke til en eneste overnattingsmulighet på stedet. Derimot, skyter hans kone inn, finnes et deilig hotell i Meldorf, nøyaktig åtte kilometer unna. Hun insisterer, på hjelpeløst engelsk, å få ringe og undersøke mulighetene der. - Det er fortsatt påske og feriefulle losjier, men de kjenner sjefen på hotellet...

Anjelika ringer. Hotellet sjekker og ringer tilbake.

I mens inviteres vi inn i deres hjem, blir servert vin og påskgodis og viet all hyggelig oppmerksomhet og interesse. Sykkelturen, Norge, våre familier, - praten går livlig, dels på tysk - dels på engelsk, og latteren sitter løst. Det siste sollyset faller inn gjennom de ferskenfargede gardinene i stuen. Anjelika og Andreas sitter i motlys i sofamøblementet, trukket med lindegrønn velour.
Inger Helene og Peder tiner.
"Hotel zur Linde" ringer tilbake: Rom er reservert!

Vi klemmer hverandre til avskjed, utveksler addresser
 og vinkes ut av deres gjestmilde gårdsplass.
Varme i hjertet og på kroppen 
sykler vi som helter til Meldorf og sjekker inn,
i det nattemørket omslutter hotellet, den store domen og markedsplassen i byens mitte".


Denne karen, i Cuxhaven distrikt, samler på rariteter i sin festlige hage. Men han strever med at folk, om natten, rapper ting fra hagen hans!

Onsdag 4. april så vi månen over Thorsminde i Danmark;
 vi overnattet på campingplassen her, ut mot "vesterhavet":

På langfredag trillet vi inn i et folketomt Esbjerg, - våte, kalde og sultne. Da fant vi vår redning i ei kjærkommen pølsebu i Norgesgt., med utsikt mot jernbanestasjonen:

Den lille pølsebua ble varmestue, tørkerom og fóringsplass på langfredag.

Jernbanestasjonsbygningen i Esbjerg


Natt til påskelørdag fant vi en god seng i Marskgården i Ballum. 
Den restaurerte stuen vi sov i, var oppført i 1830:

Påskelørdag formiddag syklet vi over grensen til Tyskland og etterhvert inn til Seebüll/Neuenkircen og kunstneren Emil Noldes museum/ateliér, hage og kafé. Det ble en fargesterk opplevelse, og hans glade stråhus i hagen inspirerte meg!: