"Hvis jeg fikk valget mellom motvind og motbakker,

ville jeg ha foretrukket motbakker".

Inger Helene

"Motvind
er enklere å forholde seg til
enn sidevind."
Inger Helene

Hurra!
Den 26. april
krysset vi grensen
til Frankrike.

Snart var vi i gang
med å pløye igjennom de
inderlig gule rapsåkrene,
foreløpig i et flatt landskap.

Den 27. april, om formiddagen,
kjøpte vi en smakfull pølse av pølsemakeren på markedet i Gravelines
- som vi spiste til lunsj i en grønn grøftekant samme dag -
og vi beundret byhallen i Cailais:

Om ettermiddagen, 
kom vi ut til havet igjen.
- Lys, skygger, linjer, flater.

Akkurat denne ettermiddagen,
presis da vi begynte å føle oss litt signe,
kom overraskelsen:


Åser i sikte!

Det ble det oppoverbakker av..
Vi tråkket oss møysommelig opp fra havets overflate..

.. og nøt omsider en svært vakker og uvant utsikt
oppe fra høydedraget Cap Blanc Nez.

Landsbyen Escalles, lunt beliggende nede i dalen.

Dette

var starten på fortsettelsen:

Opp og ned, opp og ned

i det bølgende franske landskapet. 

Landsbyene ved havet

ligger gjerne i elvedaler,

 med platåer på hver side - i nord og sør,

og kysten ser ut som om den er revet tvert av.

Fascinerende!

Fransk idyll.


"Den som intet våger -
intet finner.."


Vi fant en henrivende by ved havet
med eventyrlige hus:


Mers-les-Bains:

Så masse spreke farger og detaljer.

"Det regner og blåser utendørs. - Åtte grader. Teltet er like ubrukt...

Vi har heller funnet et varmt, lyst, rent og trivelig hi for natten - et loftsrom,

Bed & Breakfast i Burgh-Haamstede, Zeeland, sør i Nederland.

Husfruen har nettopp servert oss te i sin egen stue.

Her skal vi spise frokost i morgen tidlig. 

Bordene har vaser med plastblomster, mens vinduskarmene strutter av 

levende orkidéer. Vi snakker engelsk og tysk om hverandre. Hun spør interessert 

om reisen vår. Vi registrerer oss og betaler for oppholdet, 86 euro. 

- Prisene har steget etterhvert som vi har beveget oss sørover i Holland. -

Jeg ser på familiebildene, korstingsbroderiet på veggen, det enkle møblementet.

Husfruen følger oss trappene opp,

bærer pikkpakket sammen med oss, 

gir oss de siste instrukser.

Mediasjefen legger undertøy i biotex i vasken og hopper i dusjen

mens ekspedisjonssjefen gjør nødvendige trekk på computeren,

og omvendt.."

Dagene går og kommer,

fulle av uforglemmelige inntrykk.

Det er blitt frodig grønt, og trærne blomstrer generøst -

også på gråværsdager:

"Det er lenge siden 

jeg har vært så full av fuglesang!"

Og noen mennesker i denne verden

oppholder seg kontinuerlig i fuglesang..

"Jeg har heller aldri i mitt liv

vært så beruset av duften fra hyasinter og roser

som sist lørdag!"

- Vi var så heldige å havne midt i den årlige blomsterparaden

mellom Noordwijk og Haarlem,

i det den svingte inn på en stor plass for en pause.

- Biler, busser, traktorer, sykler, tilhengere tette av blomsterdekorasjoner:

Politibilens panser var så dekket med blomster,

at panserpiken måtte akseptere ståplass..

Hvor mye skjønnhet

går det an å absorbere

på én dag?

- Endeløse rekker med perleblomster og narsisser (sistnevnte var over glansperioden).

Jeg, Inger Helene, mediasjefen,

fikk ikke nok av tuipaner i dag, 

fredag 20.04.12.

Ekspedisjonsføreren

måtte smøre seg med tålmodighet..

Nytt møte med hav..

... sanddyner og lyngheier

.. på perfekte sykkelveier av belegningsstein. 

Så var det nytt møte med furuskog, før og etter dyner av sand:

Vi passerte fredelige lille Oudecluis...

... og mektige dikevoller langs havet - hvor havets overflate 
tydelig lå over landet på innsiden av vollen, ..

.. og bebyggelsen langs de høye klittene mot naturreservatet:

I dag har vi hatt en særdeles variert sykkeldag
med 65 km vest i Nederland, 
sør for den 27 km lange diken, Afsluitdijk
(som vi kjempet oss over sist torsdag). 
Vi har hatt oppholdsvær, mindre vind
og deilig solskinn på ettermiddagen:


Det er et stort privilegium
å få oppleve dette!