Søndag ettermiddag, 1. april,
ruller syklene ombord i båten fra Larvik til Hirtshals, og
mandag morgen går frasparket mot sør.
Jeg er født ved kyst
og kjenner dragningen mot kyst.
Nå skal vi følge langs Europas vestkyst,
uke etter uke, gjennom sju land.
uke etter uke, gjennom sju land.
Hva får oss til å velge så mange uker i motvind og regn?
- Uhelbredelig nysgjerrighet.
- Ønsket om stadig ny innsikt og livserkjennelse.
Hva kan få oss til å skrinlegge planene?
- Tanken på alt som kan gå galt.
Hva driver oss avgårde likevel?
- Takknemlighet over muligheten.
- Valgt optimisme.
- Troen på en åpen himmel over oss.
- Alle de nye vennlige menneskene vi ikke vil gå glipp av.
- Uunværlige duggvåte morgentimer,
når solen bryter igjennom teltduken.
når solen bryter igjennom teltduken.
Dessuten,
jeg lengter kontinuelig etter skjønnhet.
Skjønnheten finnes over alt,
som mellom ugresset i min egen hage
eller
som verdens vakreste avløpsrør
i en engelsk småbys bakgate,
eller kanskje bare som skyggens tegninger
på en malingsslitt båtripe,
fornemmelser av følsomme grafiske linjer og flater
i en trappoppgang..
Skjønnheten
kan registreres med alle sanser.
Hva skjønnhet er,
defineres
av det enkelte menneske
og dets livserfaringer til dags dato.
En sykkeltur
går så langsomt
at sjelen rekker å henge på.
Når man sykler,
er man til stede -
her og nå.
Hurra, vi skal snart på sykkeltur!!
