I skrivende stund,

søndag morgen 6. mai kl 7.20,

befinner vi oss på et lite hotell i Combourg, Bretagne.

Vinduet er åpent, ut mot den oppdemmede sjøen rett utenfor.

Jeg - Inger Helene, mediaansvarlig - 

sitter i sengen og blogger.

Peder - ekspedisjonsføreren - 

ligger tett ved siden av og våkner.

Natten har vært god.

Livsreise - reiseliv,

akkurat hit har vi kommet.

Fuglene kvitrer i trærne under vinduet

og kastanjene blomstrer:

Carpe diem!

Klematis i full blomst.

Orkidéer har stått i veigrøften, de siste dagene,

og heiet oss opp motbakkene,

sammen med soleier, fioler, gullstjerner, prestekrager, blåklokker..

Kornet er allerede i ferd med å sette aks:)

For to dager siden

våknet vi på på en gård i Auney.

Skodda lå tykk omkring husveggene.

Peder diskuterte kartet med vertinne Fabienne,

etter en utmerket frokost på hennes kjøkken

(vi drakk caffe au lait av suppeboller!),

før vi fant syklene i vertens uthus, lastet opp

og syklet inn i tåka:

"Frankrike er romslig."

Inger Helene

I går, ved middagstid, besøkte vi Le Mont-St.-Michel,

en gammel borglandsby, som ligger litt ut i fjorden, 

vest for Avranches. - Mont St.-Michel avtegner seg 

mot himmelen, i det fjerne:

Vi nærmer oss..

Det var en opplevelse og vandre ut og inn, opp og ned 

mellom de gamle murene. - Et fantastisk byggverk, 

men antakeligvis også historien om hardt slaveriarbeid..

  

Her ser vi ned på den smale ankomsten til borgbyen.

 - Bilistene måtte parkere to km utenfor området og ta skyttelbusser inn,

mens syklistene fikk rulle på egne hjul, helt frem.):

"Det føles som en ære

å bli kalt madam!"